Aristoteles og det geosentriske verdensbildet
Middelalderens verdensbilde bygde på Aristoteles. Universet var geosentrisk, med andre ord, jorda var i sentrum. Utenfor universet var den bevegelige beveger, som satte hele universet i bevegelse. Denne tankeganen stemte itillegg overens med kirkens holdning. Astronomen Aristakrats heliosentriske verdensbilde gikk i glemmeboken. Aristoteles fysikk gikk ut på at bevegelse og forandring skyldtes indre kraft, og ikke ytre påvirkning. Han var ikke istand til å skjønne at alt følger de samme naturlovene. De neste 1700 årene gikk ut på å utdype Aristoteles, men han ble senere møtt med tvil om hans forskning.Mot slutten av middelalderen endret dette seg ved at vitenskap måtte være på grunnlag av konkrete observasjoner og eksperimenter.
Nicolaus Copernicus
Nicolaus Copernicus (1473-1543) publiserte boken Om himmelsfærens omdreininger som var et manuskript om det heliosentriske kosmos. Selvom noen påstander i Copernicus manuskript ikke stemte, slik som at planetbevegelsene var fulkomment sirkulære, har likevel manuskriptet gjort han kjent for sitt astronomiske arbeid, og Copernicus har gitt navn til den kopernikanske vendingen. Etter Copernicus død ble verdensbilde tatt tilbake til antikken, med tanken om et helionistrisk verdensbilde. I tillegg ble ny forskning mer realistisk og troverdig da observasjoner og eksperimenter ble grunnleggende.
Nicolaus Copernicus
Nicolaus Copernicus (1473-1543) publiserte boken Om himmelsfærens omdreininger som var et manuskript om det heliosentriske kosmos. Selvom noen påstander i Copernicus manuskript ikke stemte, slik som at planetbevegelsene var fulkomment sirkulære, har likevel manuskriptet gjort han kjent for sitt astronomiske arbeid, og Copernicus har gitt navn til den kopernikanske vendingen. Etter Copernicus død ble verdensbilde tatt tilbake til antikken, med tanken om et helionistrisk verdensbilde. I tillegg ble ny forskning mer realistisk og troverdig da observasjoner og eksperimenter ble grunnleggende.